Cellen er den grunnleggende bygge- og virkeenheten i alt liv. Vi sier gjerne at de er den minste strukturelle og funksjonelle enhet. Cellene har i seg selv et liv. Sammen med nabocellene bygger de større samfunn av celler som har spesifikke funksjoner og bygger ulike strukturer. En knokkel eller en muskel er eksempler på dette.
Vi har i overkant av 200 ulike celletyper i kroppen vår (fig. 2). De varierer i form, størrelse og funksjon. Enhver celletype er spesialisert og utfører relativt få funksjoner. Her er noen eksempler:
- De røde blodcellene, erytrocyttene, inneholder proteinet hemoglobin i store mengder. De transporterer oksygen fra lungene og ut i hele kroppen, og karbondioksid fra ulike steder i kroppen tilbake til lungene.
- Sædceller befrukter eggceller – og et nytt menneske blir til
- Makrofager, store spiseceller, er en del av immunforsvaret vårt. De spiser fremmedelementer
- Nervecellene våre sender elektriske impulser. De kontrollerer og regulerer slik en rekke funksjoner og prosesser i kroppen vår, for eksempel om vi skal gå, drikke, spise, sove, smile osv
- Fettcellene lagrer fett
- Muskelcellene sørger for at kroppen beveger seg, inkludert bevegelighet i blodårer og tarm
Alle naboceller og deres miljø er med og styrer cellenes liv. Men like viktig for cellenes liv, og dermed dens funksjon, er et apparat av strukturer, organellene, inni cellene. På figur 1 (1.0 Cellebiologi) ser du det vi kan kalle en «generell celle», med hele sitt innhold. En cellemembran omslutter hele celleinnholdet med de ulike organellene: mitokondrier, endoplasmatisk retikulum (som vi forkorter til ER), Golgi-apparat, ribosomer og ulike typer vesikler eller blærer. Alle organellene har avgjørende funksjoner for en celle, og en feil eller skade vil medføre at cellen taper vitale funksjoner. Den kan dermed miste muligheten til å opprettholde seg selv. Nå skal vi se nærmere på hver av disse strukturene og undersøke oppbygningen av dem og funksjonen til de ulike delene i en celle.
Fig.2 Celletyper