Nukleus (cellekjernen) er oppbygd av et dobbelt membranlag. Den inneholder en rekke porer som gjør det mulig å transportere molekyler til og fra cytoplasma.
I nukleus finner vi arvestoffet DNA – representert ved 46 DNA-molekyler. Hvert DNA- molekyl ligger enten kveilet sammen omkring et proteinskjelett, da kalles det et kromosom (fig. 7), eller løst sammensatt i en floke, og kalles kromatin.
Fig.7 Kromosom
Merk at kromosomet på figuren har den karakteristiske X-formen. Denne formen har kromosomene kun før celledeling (se fig. 9 og 11), men ikke ellers da formen er mer stav-formet (se fig. 8). A = Adenin, G = Guanin, C = Cytosin, og T = Tymin.
I hvert av kromosomene finner vi mange gener. Hvert gen er en oppskrift til et gitt protein. Antallet gener varierer faktisk alt etter hvilket kromosom vi snakker om, fordi de ulike kromosomene har ulik lengde (fig. 8).
To og to av kromosomene kaller vi homologe kromosompar (se fig. 8). Cellene har ett sett kromosomer arvet fra far og ett sett fra mor. Vi har altså dobbelt opp av dem. Vi sier at vi har 22 par kromosomer (totalt 44) og i tillegg kommer kjønnskromosomene X og Y (totalt altså 46). Kvinner har to X-kromosomer, mens menn har ett X og ett Y. X- og Y-kromosomene er egentlig ikke et kromosompar, fordi de ikke inneholder de samme genene.
La oss nå se litt nærmere på homologe kromosomer. At de er homologe vil si at de inneholder de samme genene, eller rettere sagt, de inneholder gener for de samme egenskapene. La oss forklare dette med et enkelt eksempel. Din blodtype, i AB0- systemet, er bestemt av ett genpar. Et «genpar» betyr at det er snakk om to gener som ligger på hvert sitt kromosom i et homologt kromosompar (se fargebåndene i fig. 8). Disse to genene trenger ikke være identiske. Tilbake til blodtypen: Du kan for eksempel ha fått egenskapen for type A fra mor, og type B fra far. Da har du blodtype AB. Får du i stedet A fra begge dine foreldre, har du blodtype A. Får du verken A eller B fra mor eller far, har du blodtype 0. Vi ser at egenskapen for blodtype styres av to gener som du har arvet, men som ikke trenger å være identiske. Disse to genene ligger på hvert sitt kromosom (ett fra mor og ett fra far) på homologe kromosomer (fig. 8).
Oppsummert: Av det vi nå har sett, er homologe kromosomer like lange og inneholder like mange gener. Et unntak for dette er kjønnskromosomene vi kaller X og Y (se figur 8).
Fig.8 Kromosompar
Figuren gir en oversikt over cellens 22 kromosompar, samt X- og Y-kromosomene, totalt 46 kromosomer. To og to kromosomer
er homologe (de står ved siden av hverandre) og utgjør ett kromosompar (gjelder ikke X- og Y-kromosomene). De inneholder gener for de samme egenskapene. Genene er i illustrasjonen avmerket på kromosomene som fargebånd.