Mitose er det vi også kaller vekstdeling eller vanlig celledeling. En celle blir to nye som er identiske. Hver av cellene har altså et komplett sett av DNA-molekyler.
Forut for selve mitosen har cellen vært gjennom S-fasen. I denne fasen vil hvert DNA-molekyl fordobles (se fig. 10).
Fig.10 S-fasen
I S-fasen kopieres DNA-molekylene slik at man får to nye, identiske kopier av hvert DNA-molekyl. Det som skjer er at DNA-molekylet kveiles opp og de to komplementære strengene blir separert ved hjelp av enzymer. Deretter dannes det en ny komplementær streng til hver av de to opprinnelige strengene.
De to identiske kopiene av hvert DNA-molekyl, kromatidene, henger sammen og danner den typiske X-formen vi kjenner for kromosomer (se fig. 9, punkt 2).
Figur 9 viser hva som skjer i mitosen. De to sentriolene (fig. 9, punkt 1) vandrer til hver sin pol i cellen og kjernemembranen går i oppløsning. De 46 kromosomene, som består hver av to identiske kromatider, ligger nå fritt i cytoplasma. Kromosomene forflytter seg slik at de ligger i et plan midt i cellen. Fra sentriolene skytes det ut spindler (proteintråder) som fester seg til festepunktet for kromatidene. Deretter trekker spindlene de identiske kromatidene fra hverandre og mot hver sin pol. Det dannes nye kjernemembraner og cellen deler seg i to slik at hver nye celle nå inneholder 46 kromosomer.
Fig.9 «Cellens syklus og hva som skjer i mitosen» viser hva som skjer i mitosen. De to sentriolene (fig. 9, punkt 1) vandrer til hver sin pol i cellen og kjernemembranen går i oppløsning. De 46 kromosomene, som består hver av to identiske kromatider, ligger nå fritt i cytoplasma. Kromosomene forflytter seg slik at de ligger i et plan midt i cellen (punkt 2). Fra sentriolene skytes det ut spindler (proteintråder) som fester seg til festepunktet for kromatidene. Deretter trekker spindlene de identiske kromatidene fra hverandre og mot hver sin pol (punkt 3). Det dannes nye kjernemembraner og cellen deler seg i to (punkt 4) slik at hver nye celle nå inneholder 46 kromosomer (punkt 5).