Støttevev finner vi over alt i kroppen. Det infiltrerer alt annet vev og er fordelt i alle organer.
Vi har fire hovedtyper støttevev:
- Bindevev (fibret bindevev).
- Bruskvev
- Beinvev
- Fettvev
Fibret bindevev kan inneholde mye proteinfibre – kollagene fibre (kalles da fast fibret bindevev). Finnes i leddbånd og sener. Om bindevevet har mye elastin, kalles det løst fibret bindevev, som vi finner mye av i underhuden, lungevev og blodårene.
Hovedfunksjonene til støttevev er:
- sammenbinding og støtte
- beskyttelse
- isolasjon
Både bein, brusk og ekte bindevev medvirker til å binde eller holde vev og ulike organer sammen og støtter slik opp om organismens ulike strukturer og bygning. For eksempel er overarmens knokkel (humerus) kopling til kragebeinet (clavicula) festet og støttet av både brusk og ekte bindevev, og samlet gir denne bygningen kroppen din form, en skulder. De samme bindevevene har videre beskyttende funksjon av vev og organer. Åpenbare eksempler her er kraniets beskyttelse av hjernen og brystbeinets (sternum) beskyttelse av hjertet mot ytre påvirkning. Fettvev gir isolasjon med hensyn til temperatur, og ekte bindevev isolerer ulike vev fra hverandre. Eksempelvis vil de ulike hjernehinnene (meninges) bidra til å holde hjernen isolert fra blodet og kjemikalier ellers i kroppen.